Skjee kirke er godt synlig fra E18, og ligger ved avkjøringen til Stokke. Det er en av Vestfolds mange vakre middelalderkirker og er en romansk steinkirke bygget i ca.1190 - 1200. Kirken ligger høyt og fritt i Stokke kommune, på raet gjennom Vestfold, som i middelalderen fungerte som ferdselsåre. Området rundt kirken er rikt på kulturminner.
Det eneste som er igjen fra den opprinnelige kirken er nordveggen. Kirken ble bygget om og utvidet på 1800-tallet, og de tre store vinduene på sørveggen ble satt inn. I samme ombygging fikk kirken også et større korparti og det ble bygget galleri. Les mer om Skjee kirke lenger ned i denne artikkelen!
I dag har Skjee kirke sitteplass til 320 personer, og har adresse: Stokke Ravei 419, 3160 Stokke
Mer om Skjee kirke
Den følgende teksten ble skrevet i forbindelse med Skjee kirkes 800-årsjubileum i 1997.
Skjee kirke er en middelalderkirke, og er fra 1100-tallet. Den hadde opprinnelig et kor som var avdelt fra resten av kirken. Tårnet var antagelig en takrytter av tre.
Før 1846 hadde kirken to inngangsdører: En på søndre og en på vestre. Våpenhuset var plassert ved søndre inngangsdør. I 1664 ble våpenhuset foreslått flyttet til inngangen fra vest. Det førte til at søndre inngang ble murt igjen. Ved nordre vegg var det et stigehus.
I 1846 ble det foretatt en del forandringer. Det ble bygd et sakristi mot øst, og det ble bygd et nytt tårn i tre. Dessuten ble det plassert tre vinduer i sørveggen, og både nord- og vestveggen fikk et to etasjers galleri.
I 1932 ble kirken restaurert. Det ble kjøpt et nytt orgel fra Orgelbygger Jørgensen i Oslo. Både altertavle og prekestol ble oppusset og det ble bygd et nytt kor slik at det gamle koret gikk inn i det nuværende kirkeskip. Prestesakristiet ble bygd i 1932. Can. Philol Johannes Kvellestad prydet kirken med søylehodeutskjæringer - søylene som holder galleriet. I 1932 ble også galleriene revet og fire år senere ble det bygd et nytt tårn i stein.
Under et lynnedslag sommeren 1976 ble hele tårnhatten utbrent innvendig. Oktober samme år ble den nye tårnhatten løftet på plass av en stor kran.
Altertavla
Altertavla er i degenerert rokokko. Alterbildene og rammen er trolig malt omkring 1771 av maleren Jacob Pedersen Lundgaard (1719-89). Altertavla består av tre forskjellige oljemalerier som er malt på lerretet. De forestiller fra nederst til øverst: Nattverdmåltidet - korsfestelsen - og Jesu oppstandelse. På hver side av de tre alterbildene står det en korintisk søyle, og ved siden av den igjen står to kvinneskikkelser. Hun som holder ankeret symboliserer håpet. Hun som holder korset - troen. Øverst på altertavla står det skrevet "Jehova" med hebraiske bokstaver.
Døpefonten
Døpefonten er av polert tre og hviler på tre kuler. Døpefatet er av messing, og er blitt gitt til kirken i 1907. Fatet er trolig eldre enn det. Langs kanten er det avbildet en enhjørning - en hjort og fire hornløse dyr av hjorteslekten. Motivet i bunnen av fatet er Den hellige Christoffer som vader over elva med Kristusbarnet på skuldrene.
Prekestolen
Prekestolen er i renessanse og bærer årstallet 1604. Den er mangekantet og de fire sidene som vender mot menigheten har bilder av de fire evangelister. Hvert felt er innrammet av søyler med en rundbue øverst. Evangelistene står i den vanlige rekkefølgen: Matteus - Markus - Lukas og Johannes.
Antakelig har de stått i en annen rekkefølge tidligere. Matteus har nemlig fått Markus' symbol, et løvehode, og Markus har en engel bak seg.
Over hver av de fire evangelistene er det et felt med innskrift som tilsammen skal utgjøre en enhet:
1. HEOK: MEIG 2. SA VL IEG
DV SKALT SRAEL
3. LEK DIG 4. SA ATE
TAK MIG MEN OG 160X
Opprinnelig var bokstavene skåret slik at de stod som opphøiet skrift. Siden ble de høvlet bort og overmalt. Heldigvis var høvlingen slett utført. I 1932 oppdaget man bokstavene, men ingen skjønte hva de betød. Dermed slo man en plate utenpå. I 1950 ble disse platene fjernet og i 1951 under Stokke historielags initiativ ble innskriften sendt til eksperter ved Nasjonalmuseet i København. De kom til at innskriften skulle leses:
Hoer meig saav(i)l ieg ler(e) dig sa(a) ate du skalt Israel tak(k)e mig.
Konservator Victor Hermansson hevdet at det muligens kunne være et sitat fra Jesu Sirachs Sønns Visdom Kap. 16.27: "Mitt barn! Hør meg, og lær vidskap, og gi akt med det hjerte på mine ord."
Kristusbildet
Over korbuen henger et Kristusbilde. Bildet bærer signaturen "Hans Kampe Anne 1692 den 12. mars". Maleren var trolig av tysk herkomst. Bildet ble funnet på kirkeloftet fullstendig forfallent. Heldigvis lot det seg gjøre å restaurere det. Det skjedde i 1915. Bildet viser Kristus på korset med lukkede øyne. Det er malt på røbeiset furutre uten krittgrunn.
Kirkens klokker
Skjee kirke har to klokker. En stor og en liten. Trolig har det tidligere vært tre klokker. Etter 1733 har det vært to. Den minste har en seksbøylet krone og bærer innskriften: "Støbt av Anders Rise ved Tønsberg 1827". Den største av klokkene er antagelig mye eldre, men den bærer dessverre ingen innskrift eller årstall.
Belysning
Smijernslysekronen i våpenhuset er laget av smeden Nils Hansen Vadum. Tidligere var det tre messinglysekroner inne i kirken. Den ene ble tatt vekk fra koret fordi den skygget for alteret. På hver sidevegg er det 4 lampetter, også i messing.
Alterduken
Alterduken er sydd av Birgit Knudsen fra Stokke og ble gitt til kirken av Stokke Sykepleierforening.
Alterutstyr
På alteret er det to par lysestaker. Det ene paret er i tinn. Det andre i messing og bærer innskriften: "Gierdt Fronick Iehane Laers Dater 1621", som viser at det ble gitt av Gerd Frønick og hans kone.
Oblatesken er en gave fra Signe og Ove Ulven og er datert 1973. Hovedkalken er egentlig en felleskalk og er laget i Tønsberg av Ole Thorstensen Ånderud 1865. Vinkannen bærer innskriften "Sogneprest K. Mart. Breien" og er fra 1903.
Korstolpene er en gave fra Apoteker Hornemann i 1947. De er laget i Valdres.
For Skjee menighetsråd: Karin Westnes og Tore Einar Thorkildsen (1997)